Spørsmål:
Jeg viser til Koranen 9:73 der det heter: "Hør profetet! Strid mot de vantro og mot hyklerne, vær hard mot dem! Ilden blir deres tilholdssted, i sannhet en sørgelig slutt."
Kan du filosofere litt rundt dette verset for meg, om hva det betyr, hvem det snakkes om, og hvilket menneskesyn det sender ut?. Hvordan kan dette verset være i overensstemmelse med versene (5:35-36)?: ”Derfor har vi pålagt Israels barn: Den som dreper et menneske, - uten at det gjelder blodhevn [vår rettelse: uten at det gjelder mord] eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Våre sendebud kom til dem med klar beskjed, men efter dette har mange av dem vist lettsindighet.”
Hei, og takk for å sende inn spørsmålet.
Vers (9:73) og liknende vers fra Koranen har dessverre vært gjenstand for misbruk både av muslimer og ikke-muslimer for enten å nå politiske mål eller stigmatisere Islam. Mangelen på et holistisk syn av religionen gjør at mange faller i fellen for selektiv utvelgelse og tolker de hellige tekstene slik det måtte passe dem.
Spørsmålet er imidlertid nært beslektet med konseptet jihad i Islam, som har en sentral plass i religionen. Jihad på arabisk betyr å ”anstrenge seg”, hvilket dementerer den vanlige antagelsen om at det innebærer 'hellig krig'. Jihad i sin leksikale betydning har flere aspekter, hvor bare én av dem utgjør fysisk kamp mot en truende part.
Ibn Khaldun (muslimsk filosof) i sin Al-Muqaddimah, deler jihad i fire kategorier: Hjertets jihad, tungens jihad, jihad med hånden og jihad med sverdet. Han definerer ”jihad med tungen” som det å ”beordre det gode og forby det uriktige”, nettopp den type Jihad Allah omtaler i vers (9:73): ”O Profet, strev hardt mot de ikke-troende og mot hyklerne, og vær hard mot dem…”. Riktignok strevde Profeten (fred være med ham) mot de ikke-troende med sverdet og hyklerne med tungen, men dette under de spesielle omstendighetene som de forskjellige versene ble åpenbart i.
Ramadan Buti, en anerkjent kontemporær lærd, sier i sitt verk om jihad i Islam: ”Selv før han utførte jihad med sverdet mot de ikke-troende, er det ingen tvil om at Profeten (fred være med ham) sendte de ikke-troende en fredelig invitasjon samt protesterte mot deres tro og gjorde sitt ytterste for å fjerne deres misoppfatning av Islam. Når de avslo ethvert forslag, men i stedet erklærte krig mot ham og hans budskap og initierte konflikten, var det ingen annen utvei enn å kjempe tilbake”.
Islam setter begrensninger for en muslim selv under en krigssituasjon, som å unngå kaldblodig drap, felle frukbærende trær, forgifte drikkevann, drap av sivile, kvinner, barn, eldre, religiøse autoriteter osv. Dersom intensjonen i en krig er en annen enn den religiøse, som å kjempe for sitt ego, gir Allah konsekvensene for dette i versene (5:35-36).
Måtte Allah lede oss på den rette vei. Ameen
Azhar M.
Godkjent av Imam Najeeb ur Rehman Naz