Spørsmål:
AoA,
Vi er blitt opplært i moskeen og hjemme at musikk er haram i islam. Jeg vil tro at det er fåtall av muslimer som i dagens samfunn ikke hører på noen form for musikk (instrument og synging). Om de hører på det selv eller blir "prakket" på musikk ute i en eller annen form (radio, reklame på tv, etc) er en annen sak, men at de hører på det.
Fra gammelt av er Qawaali synget med Tabla, Harmonuim, dholki osv. Som våre forfedre hørte på og fortsatt hører på med stor forlystelse. Kanskje også imamer.. I det siste har noen "grupper" begynt å produsere Naat med musikk eller form for kor. I de gruppene kan det nevnes Sami yousuf som er kanskje den mest populære blant ungdommer. Er det ikke litt dobbeltmoral som er ute å går her? At vi kan høre på musikk, men om noen skal finne på å spille det. Vel da blir man stemplet som "Marasi".
Jeg er usikker på om noen vet det, men tablabrukes som regel alltid i Qawwali. Den brukes også som en hoved instrument i hinduenes puja og sikhenes kirtan. Og notene mener hindunene er språket til en eller annen gud. Hvorfor bruker vi da dette instrumentet i Qawaali? Når han som må lære seg dette instrumentet, lærer seg hinduenes og sikhenes måte å be på.
Nusrat fateh Ali som mange anser som pioneer i Qawaali verden kunne hvert eneste raag. Og det kunne han inn og ut. All qawaali er basert på en type raag (rytme, beat).. Disse raag brukes som puja i hinduenes og sikhenes templer. Samtidig som hindunene mener at alle gamle raag stammer fra en eller annen gud.
Fra mine egne argumenter så vil jo jeg tro at musikk ikke er lov i Islam, men jeg begynner da å tvile på om om ALL musikk er forbudt i islam. Kan du være så snill å belyse det med fakta og vers fra Quraan?
Jeg spør også fordi jeg har en form for lyst til å lære meg å spille en klassisk indo-pak instrument, men hvis det er forbudt i islam så vil jeg avstå fra det. Og hvis det er forbudt burde ikke vi slutte med å høre på Qawwali, naat etc som blir fremført med instrumenter?
Jeg vil bare presisere at når jeg spør dette så går ikke mine tanker til "vestlig" pop, rock, hip hop eller en annen form for "vestlig" musikk. Jeg er klar over at alt som fører til "den gale veien" er forbudt i islam.
Til slutt vil jeg på forhånd takke for svaret. Det er en utrolig fin side dere har her. Jeg har lest noen av artiklene her og har lært mye om islam. Vi trenger flere imamer her i Norge som kan skille mellom kultur og religion. Tusen Takk..
Svar:
I Allahs navn, den mest Barmhjertige, Nåderike.
Takk for din henvendelse.
Svaret på spørsmålet ditt har to aspekter. Det ene gjelder synging uten instrumenter (ghina), og det andre instrumenter (mazamir og/eller ma'adhif) eller musikk. Blant de lærde er det uenigheter om begge.
Synging uten instrumenter
De fleste rettslærde (fuqaha) ved de fire lovskolene, inklusive de fire imamene, er enige om at ghina er tillatt. Forutsetningen er at dens innhold er tillatt i islam, for eksempel lovprisning av Allah, hyllest til vår kjære profet (fred være med ham), hans følgesvenner, de lærde, osv. Sanger eller poesi som har et innhold hvis strider med sharias lære, for eksempel shirk (avgudsdyrkelse), løgn, ting som vekker erotiske følelser, prising av kvinner og alkohol osv., er sterkt mislikte (makruh tahrimi) i følge de fire imamene. I noen av deres tekster er ordet haram brukt. Med dette menes det haram som er dhanni eller ijtihadi (analogisk) og ikke qat'i. (Haram dhanni er samme som makruh tahrimi (sterkt mislikt). Makruh tahrimi betyr noe som ikke er eksplisitt haram men som er ganske nær haram).
Det er for øvrig noen lærde som sier synging er forbudt helt ubetinget. Shaykh Abdul Haq Muhaddis Dehlawi motsier dette og begrunner det med at det ikke finnes noe bevis for at ghina i sin helhet er haram, slik tilfelle er for alkohol og utroskap eksemplesvis. (Ashe'ah al-Lama'at (urdu), bind 2, s. 668, Farid Book Stall Lahore)
Hadrat Shaykh Nizam al-Din Awliya (måtte Allah være tilfreds med ham) sier at god poesi har en positiv effekt. Alt som høres i form av prosa har mer effekt hvis det blir uttrykt som poesi. En av hans disipler sa: "jeg blir ikke berørt så mye av andre ting som av sama' (det å høre på sanger)." Shaykh Nizam al-Din Awliya sa at det er den gode sansen av sufiene som setter fyr (har så dyp påvirkning). Hva hadde livet vært uten det? Det hadde vært smakløst. (Fawaid al-Fuad, s. 219)
Musikk og musikalske instrumenter
Ifølge utallige hadither er det forbudt å spille eller høre musikk. Det finnes noen unntak. På en vielsesseremoni, vigselsfest og på eid-dagene er det tillatt å anvende litt musikk. Også i disse tilfellene, mener Allama Saeedi med henvisning til Shams al-Din Sarkhasi og Badr al-Din 'Aini, at det kun er daff (tromme) som er tillatt. Ingen andre instrumenter kan brukes. (Sharh Sahih Muslim, 2/685-86)
Det er noen ulama som mener at når det først er lov til å bruke daff på de ovennevnte begivenhetene, så må det også være greit å kunne spille og høre litt på musikk ellers. Dette er feilaktig tankegang, sier Allama Saeedi. Først og fremst fordi det er forbudt å bruke musikalske instrumenter, inklusive daff, ifløge flere pålitelige hadith-tekster. For det andre kommer det klart frem i hadither at denne tillatelsen er tilknyttet de spesielle begivenhetene. Også sahabah (profetens følgesvenner) var av samme oppfatning. (Se for eksempel Ibn Humam, Fath al-Qadeer, 6/486, Ibn Nujaim, Albahr al-Raiq, 7/88, Ibn Abideen Shami, Radd al-Muhtar, 5/305, Mulla Nizam al-Din, Fatawa Alamgiri (Hindiyyah), 5/351)
Aktuelle hadither og tekster av de fire lovskolenes lærde, samt en detaljert avhandling om temaet kan leses i Sharah Sahih Muslim av Allama Ghulam Rasul Saeedi, bind 2, s. 672-703, Farid Book Stall Lahore)
Det er for øvrig noen lærde som ikke ser på musikk, i lik linje med ghina, som forbudt generelt. Ifølge dem er både forbud og påbud avhengig av måten den brukes på. Deres hovedargument går blant annet ut på at alle hadither som gjelder forbudet mot musikalske instrumenter enten ikke er så autentiske at de danner grunnalg for å fastslå at musikk er haram [Ja'far Phulwari, Islam aur mausiqi (islam og musikk), s. 169], eller så etablerer de ikke helt eksplisitt et generelt forbud mot musikk (ibid, s. 178). Hvis disse beretningne var ment til å erklære musikk som haram, hadde profeten (fred være med ham) aldri hørt daff (tromme) selv, som for eksempel på en eid-dag ifølge en hadith både i Sahih Bukhari og Sahih Muslim. Heller ei hadde han (fred være med ham) tillatt det for andre ved disse anledningene.
Konklusjon
De skrift- og rettslærde (ulama og fuqaha) som mener at musikk er forbudt er langt flere enn de som mener det motsatte. Det er noen sufier som tillater litt musikk under sama' men de setter strenge krav for det til å være tillatt.
Ifølge Shah Muhammad Ja'far Phulwari er det tre forskjellige grupperinger av ulama om dette temaet:
1. Muhaddithin, hadith-ekspertene, som mener musikk er mubah, altså tillatt.
2. Fuqaha, rettslærde. Disse ser stort sett på musikk som haram.
3. Sufiene. Flere av disse mener musikk er tillatt, men de fastsetter strenge krav til dens bruk, for at ingen har mulighet til å misbruke den. (Islam aur Mausiqi, innledning, s. b)
Tatt alle disse synspunktene med i en totalvurdering, er det ikke så vanskelig å konkludere med at det er best å unngå å høre på musikk så godt det lar seg gjøre. Men på den andre siden kommer ikke dette inn under de største syndene, forutsatt at den er fri for alt det forbudte, og at den ikke misbrukes.
Og Allah Ta'ala vet best.
Skrevet av Najeeb-ur-Rehman Naz i samråd med Allama Muhammad Ata-ul-Mustafa.