Jeg har en venn som jeg egentlig misliker, rett og slett pga oppførselen hans. Flere ganger når vi krangler så tar han opp ting fra min vonde fortid og brukte det i mot meg. Det gjør meg så sint hver gang jeg tenker på det har jeg lyst til å gi han juling. Når han får dårlig karakter bl.a gjør det meg glad. Jeg tror jeg har så mye sinne inni meg om han at det vil ut nå. Jeg kan si at jeg hater han, jeg lker han ikke. Men er det gunnah å hate et annet menneske? Selvom man ikke gjør noe annet enn å bare hate den personen? Takk for svar
Svar:
Assalamu alaikum,
Takk for din henvendelse.
Koranen pålegger oss å svare det onde med det gode. Les dette vakre verset: Og godt og ondt er ikke likt. Vis det onde tilbake med det som bedre er, så vil du se, at den som var din fiende, er blitt en varmhjertet venn. (41:34)
Vår kjære profet (fred være med ham) er vårt beste forbilde. Det er utallige hendelser i hans liv hvor han viste godhet og nåde selv mot sine verste fiender. Han svarte, for eksempel, den sårbare og brutale oppførselen av folk i Taif med bønn (dua) for deres godhet og veiledning. Husk at dette var en av mest sårbare hendelsene i hans liv, hvor han pga. steinkastingen ble påført så store skader at hans sko ble full av blod.
Ifølge de troendes mor, Aisha (måtte Allah være til lags med henne), sa profeten: "Gud er vennlig og elsker vennlighet. Han belønner vennlighet, akkurat som Han ikke belønner bryskhet eller annet." [De rettvises hager (Riyad al-Salihin), side 158]
Dessuten er det en viktig del av vakker fremferd å overse andres feil og tilgi dem. Koranen understreker:
De som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt. (3:134)
Ifølge en annen beretning i Muslim søkte profeten (fred være med ham) aldri oppgjør for hva andre hadde gjort mot ham på en personlig basis. Hvis det derimot gjaldt krenkelse av Guds forordninger, søkte han oppgjør kun for Guds skyld (Ibid, side 159).
Vår kjære profets vakre ord i følgende hadith nevner et viktig prinsipp med tanke på ens ansvar i forhold til andre mennesker: Det er berettet av Anas (måtte Allah være fornøyd med ham) at profeten (fred være med ham) sa, "Ingen av dere er troende før han elsker for sin bror det han elsker for seg selv." (Bukhari, Muslim osv)
Det er flere vers i Koranen og utallige hadither som oppmuntrer til vakker fremferd. God oppførsel, vennlighet og kjærlighet for andre er essensen i islamsk etikk og moral.
Og Allah vet best.
Wassalam
Najeeb ur Rehman Naz