Det finnes en rekke argumenter for feiring av eid milad un nabi. Under følger en hadith berettet i blant annet Aḥmad ibn Moḥammad ibn Ḥanbal ash-Shaybānī, Mosnad al-imām Aḥmad ibn Ḥanbal: Ḥadīth Moʻāwiyah ibn Abī Sofyān (Beirut: Mo’assasah ar-risālah, 2001), 28:49–50#16835. Videre finner også denne beretningen i sonan an-Nasā’ī , ṣaḥīḥ Moslim og sonan at-Tirmiżī med litt forksjellige ord. Imam at-Tirmiżī har klassifisert den beretningen han har gjengitt som Ḥasan gharīb. Al-Albānī har klassifisert både den i sonan at-Tirmiżī og sonan an-Nasā’ī som ṣaḥīḥ, og vi finner disse ordene i gjengivelsen til an-Nasā’ī: « وَمَنَّ عَلَيْنَا بِكَ (og for at Han har vist oss velvilje gjennom Dem!)» Moḥammad ʻAbd-or-Raḥmān ibn ʻAbd-ir-Raḥīm al-Mobārakpōrī gir også indikasjon til å mene at beretningen er ṣaḥīḥ med hensyn til beretningen gjengitt av an-Nasā’ī.
عَنْ أَبِي سَعِيدٍ الْخُدْرِيِّ، قَالَ: خَرَجَ مُعَاوِيَةُ، عَلَى حَلْقَةٍ فِي الْمَسْجِدِ، فَقَالَ: مَا أَجْلَسَكُمْ؟ قَالُوا: جَلَسْنَا نَذْكُرُ اللَّهَ عَزَّ وَجَلَّ، قَالَ: آللَّهِ مَا أَجْلَسَكُمْ إِلَّا ذَاكَ؟ قَالُوا: آللَّهِ مَا أَجْلَسَنَا إِلَّا ذَاكَ، قَالَ: أَمَا إِنِّي لَمْ أَسْتَحْلِفْكُمْ تُهْمَةً لَكُمْ، وَمَا كَانَ أَحَدٌ بِمَنْزِلَتِي مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صَلَّى اللهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ أَقَلَّ عَنْهُ حَدِيثًا مِنِّي، وَإِنَّ رَسُولَ اللَّهِ صَلَّى اللهُ عَلَيْهِ وَسَلَّمَ خَرَجَ عَلَى حَلْقَةٍ مِنْ أَصْحَابِهِ، فَقَالَ: «مَا أَجْلَسَكُمْ؟» قَالُوا: جَلَسْنَا نَذْكُرُ اللَّهَ عَزَّ وَجَلَّ، وَنَحْمَدُهُ عَلَى مَا هَدَانَا لِلْإِسْلَامِ وَمَنَّ عَلَيْنَا بِكَ، قَالَ: «آللَّهِ مَا أَجْلَسَكُمْ إِلَّا ذَلِكَ؟» قَالُوا: آللَّهِ مَا أَجْلَسَنَا إِلَّا ذَلِكَ، قَالَ: «أَمَا إِنِّي لَمْ أَسْتَحْلِفْكُمْ تُهْمَةً لَكُمْ، وَإِنَّهُ أَتَانِي جِبْرِيلُ عَلَيْهِ السَّلَامُ فَأَخْبَرَنِي أَنَّ اللَّهَ عَزَّ وَجَلَّ يُبَاهِي بِكُمُ الْمَلَائِكَةَ»
Det berettes etter vår mester Abō Saʻīd al-Khodrī, han sa: «En dag kom Moʻāwiyah ut og så folk sitte i en sirkel i moskeen. Han sa: 'Hva har fått dere til å sitte her?' De svarte: 'Vi sitter her for å nevne Gud den Opphøyde og den Majestetiske.' Moʻāwiyah sa: 'Sverg ved Gud at det ikke er noe annet som har fått dere til å sitte her?' De sa: 'Vi sverger ved Gud at det ikke er noe annet som har fått oss til å sitte her!' Moʻāwiyah fortsatte: 'Jeg krevde ikke at dere skulle avlegge ed for å beskylde dere for noe, for det finnes ingen med min status hos Guds sendebud – måtte Guds fred og velsignelser være med ham –, som har berettet så få beretninger etter Hans Nåde som meg. Sannelig, Guds sendebud kom ut og så sine følgesvenner sitte i en sirkel. Hans Høyhet sa: «Hva har fått dere til å sitte her?» De svarte: «Vi sitter her for å nevne Gud den Opphøyde og den Majestetiske, og vi lovpriser Ham for å ha rettledet oss til islam og for at Han har vist oss velvilje gjennom Dem!» Hans Nåde sa: «Sverger dere ved Gud at det ikke er noe annet som har fått dere til å sitte her?» De svarte: «Vi sverger ved Gud at det ikke er noe annet som har fått oss til å sitte her!» Hans Nåde sa: «Jeg krevde ikke at dere skulle avlegge ed for å beskylde dere for noe, men i sannhet, Gabriel – fred være med ham – kom til meg, og han fortalte meg at Gud den Opphøyde og den Majestetiske skryter av dere overfor englene.»'»
Beretningen er tydelig: Den beretter at følgesvennene satt i en ring i profetens – måtte Guds fred og velsignelser være med ham – moské og takket sin Herre for at Han hadde rettledet dem til islam. De satt også der for å takke sin Herre for at Han ga dem profeten Mohammad – måtte Guds fred og velsignelser være med ham – som læremester. Denne beretningen beviser at det er tillatt å sitte i moskeen eller på et annet sted samlet i en gruppe for å takke sin Herre for å ha fått Hans Høyhet – måtte Guds fred og velsignelser være med ham – som vår mester. Det kan gjøres når som helst og hvor som helst. Flere lærde har tolket hadithen på denne måten. For mer informasjon vennligst trykk her og her (eksterne linker på arabisk)
Abo Mahi.
Les også: Mawlid - En tid å feire