Spørsmål:
Er hijab en plikt i islam?
Den amerikansk-muslimske sufismeorienterte teologen Nuh Ha Mim Keller skriver følgende om hijabteologien med utgangspunkt i Koranen:
"Det koranske verset: Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret (arabisk entall khimar, flertall khumur) over sine bryst og ikke vise sin pryd . . . (Koranen 24:31) er et spesifikt krav for muslimske kvinner om å dekke til håret.
Ordet hodeslør (arabisk entall khimar, flertall khumur), mer kjent i vår tid som hijab, er et ord av velkjent betydning blant lærde og forskere i arabisk, særlig forfatterne av klassiske leksikalske referanse-ordbøker i arabisk som Zabidis leksikalske Taj al-Arus eller Mutarrizis al-Mughrib, som begge definerer “khimar” som en kvinnes hodeslør. Og Fayumis al-Misbah og Fayruzabadis al-Qamus, som definerer “khimar” som en klut som en kvinne dekker hodet med. Taj al-Arus bemerker også at en manns turban noen ganger blir referert til som en “khimar” fordi en mann i den arabiske verden som dekker hodet gjør det på samme måte som en kvinne som dekker hodet med hennes khimar. Disse autoriteter innenfor det arabiske språk er sitert I det åtte bind store arabisk-engelske leksikon av Edward William Lane, som beskriver “khimar” som en kvinnes tørkle eller slør som hun dekker hodet og nedre del av ansiktet med.
Det er ingen andre leksikalske betydninger som ordet “khimar” kan tolkes som. Ordlyden av kommandoen, derimot, “og la dem trekke sløret over sine bryst”, forvirrer noen ganger folk uten kjennskap til Koranvitenskap. For det å tolke Koranen krever ofte inngående kjennskap til de historiske omstendighetene som de ulike versene ble åpenbart i. I dette tilfellet er den elliptiske formen av den guddommelige kommandoen slik fordi kvinner ved åpenbaringen av verset bar deres slør knyttet opp bak nakken, som noen landsbykvinner fremdeles gjør i muslimske land, og lar forsiden av halsen bar, samt åpningen (arabisk entall jayb, flertall juyub, oversatt som bryst i det siterte vers) øverst på klesdraktens overdel bar. Den islamske åpenbaringen bekreftet praksisen om å dekke til hodet, forstått fra bruken av ordet “khimar” i verset som er sitert, men forklarte også at dette ikke var tilstrekkelig, og at kvinnene heretter skulle knytte hodesløret foran og la det bli trukket ned for å skjule halsen og åpningen øverst på klesdraktens overdel.
Dette er grunnen til at muslimske kvinner dekker hodet: fordi Koranen entydig beordrer dem, og det er ikke kvalifiserende tekst eller hadith (profetens utsagn) eller andre leksikalske muligheter til å vise at Koranens påbud betyr noe annet enn forpliktelsen. Hadith-litteraturen (som består av profetens utsagn) understreker dette og er i tråd med det siterte verset og muslimske lærde er i enstemmig enighet om dette påbudet og har vært det fra profetens (fred være med ham) tid helt til vår egen dag.
Det var derfor ikke noe nytt eller overraskende i den islamske juridisk uttalelsen kunngjort i desember 2003 av stormuftien av Egypt, Sheikh Ali Jumua som tilhører Fatwa Authority (Dar al-Ifta al-Misriyya) at hijab er en plikt for alle muslimske kvinnelige voksne som etablert i den hellige Koranen og profeten Muhammads (fred være med ham) hadither (utsagn), samt enstemmighet blant muslimske lærde. Han påpekte at i motsetning til korset noen ganger båret av kristne, eller kalott båret av jøder, er hijab ikke et symbol på islam, men heller at islam plikter kvinner å bære hijab som obligatoriske, religiøse klær. Det er en del av alle muslimske kvinnens religionsutøvelse."
Det legges til at også samtlige kvinnelige vestlige teologer, som amerikanerne Zaynab Ansari, Noura Shamma og Zainab Alwani, understreker denne plikten. I ett tilfelle har en vestlig muslimsk kvinne sendt spørsmål inn til den kvinnelige teologen Zaynab Ansari om at hennes mor ikke liker at hun går med hijab. Teologen Ansari svarer at moren ikke kan la henne fjerne hijaben, fordi det er en religiøs plikt: "La meg konstatere først og fremst at det ikke er lydighet til et menneske, selv til foreldrene dine, når det fører til ulydighet mot Skaperen".
Teologen Ansari skriver også at alle teologer, både kvinnelige, mannlige, sunni-og shiamuslimske og alle lovskoler, har bestandig erklært hijab som en plikt. Hun skriver også det interessante: "Jeg finner det interessant at hijabpåbudet ikke ble innført gradvis, i motsetning til forbudet mot rusmidler. Når versene i Surat al-Nur (24:31, "khimar"-verset) ble åpenbart, dekket de kvinnelige sahaba seg i tråd med verset umiddelbart." ("sahaba" betyr de kvinnene som levde og omgikk profeten Muhammad (fred være med ham) mens han levde).
Hadithen som illustrerer det Ansari forklarer finnes i Sahih Bukhari (Volume 6, Book 60, Hadith nummer 282): ”Narrated Safiya bint Shaiba (may Allah be pleased with her) "Aisha (may Allah be pleased with her) used to say: "When (the Verse): "They should draw their veils over their necks and bosoms," was revealed, (the ladies) cut their waist sheets at the edges and covered their faces with the cut pieces.” Og i Abu Dawood, bok 32, hadith nummer 4091 heter det: “Narrated Aisha, Ummul Mu'minin (may Allah be pleased with her) "May Allah have mercy on the early immigrant women. When the verse "That they should draw their veils over their bosoms" was revealed, they tore their thick outer garments and made veils from them. “
En annen hadith som eksplisitt forklarer påbudet om å tildekke alt annet enn ansiktet, hender og føtter er I Abu Dawood, bok 32, nummer 4092: “Narrated Aisha (the Prophet's wife): Asma, daughter of Abu Bakr, entered upon the Apostle of Allah (peace be upon him) wearing thin clothes. The Apostle of Allah (peace be upon him) turned his attention from her. He said: 'O Asma, when a woman reaches the age of menstruation, it does not suit her that she displays her parts of body except this and this, and he pointed to her face and hands.”
I tillegg er Aishas (måtte Allah være til lags med henne) mening om dette velkjent, hun sa: "When a woman reaches puberty she must cover whatever her mother and grandmother must cover." En kvinnes tildekning er ifølge Aisha (måtte Alla være til lags med henne) "nothing short of what covers both the hair and skin." (innama al-khimaru ma wara al-sha`r wa al-bashar).
Det understrekes også at samtlige teologer fra Profeten Muhammads (fred være med ham) tid har karakterisert tildekning som påbudt. For å nevne noen få gjelder dette Aisha, alle grunnleggerne av de fire lovskolene, Imam Qurtubi, Imam Ghazali, Ibn Kathir og Imam Jalal al-Din Sayyuti. Det har aldri vært noen diskusjon om hijabpådudet, diskusjonen i teologien om tildekning dreide seg om hvorvidt tildekning av ansiktet også er påbudt eller ikke (niqab).
Også shia-islams store nettsted al-islam.org beskriver teologien bak hijabpåbudet. Her pekes det fra shiamuslimske teologer også på vers 24:31 i Koranen som grunnlag, i tillegg til profeten Muhammads (fred være med ham) tradisjoner.
Og Allah vet best.
Av Arisha Moghal, kilde sunnipath.com, livingislam.org