Spørsmål:
Hei,
Jeg lurer på om det er gunnah å tro på peer/dargah osv.?? Har ofte hørt folk si at man skal dra til ulike peer/dargah hvis man f.eks. ikke får barn eller sliter med andre problemer. Hvordan ser islam på det? Har prøvd å finne ut av det, men har fått forskjellig informasjon. De fleste har sagt at man skal tro på det, men de oppgir ingen kilder. Fint om du kunne gi utfyllende svar.
Takk
Svar:
Assalamu alaikum,
Takk for denne henvendelsen og dette høyst viktige spørsmålet. Du spør om to forskjellige ting :
I. Er det berettiget å oppsøke åndelige veiledere, eller såkalte pir, murshid eller sufi-sheikh?
II. Er det tillatt å besøke gravplasser til tidligere kjente helgener, awliya og sufiene?
I. Murshid eller pir
En murshid, pir eller sufi-lærd er i hovedsak en gudfryktig personlighet som har i ytterste grad implementert Islams lære, både med tanke på utvendige lover og regler, og den indre, åndelige veien som til slutt fører frem til en erfaringsbasert viten om det guddommelige. Denne åndelige reisen realiseres ved å undertrykke sin nafs, eller negative personlighetstrekk som til en viss grad er innbakt i alle mennesker. En sann murshid må også ha en formell tillatelse, ijazah, fra hans egen lærer som bekrefter at vedkommende har tilstrekkelig kunnskap om Islams teologi og at han selv har praktisert denne kunnskapen i mange år. Både menn og kvinner kan oppsøke en murshid, ’stige i gradene’ og dermed oppnå selvrealisering, marifah.
Det har også vært en sentral del av vår tradisjon å rådføre seg med sin sheikh om viktige religiøse og verdslige anliggender og problemstillinger. Det sier seg selv at en sheikh må være høyt kvalifisert og godt bevandret i Koranen, hadith, fiqh og ikke minst være godt orientert om dagens samfunn. Allama Saeedi viser til flere ulema som bruker følgende vers for å forklare virkeligheten av denne type bayah (urdu: bei'at):
Dere som tror, frykt Allah, søk hen til Ham tilnærmingsmåter (wasilah) ... (5:35)
Det er allment akseptert av alle muslimer at oppriktig tro, gode gjerninger, etterfølgelse av profetens sedvane (sunnah) er forskjellige former for wasilah til å komme Allah nær. Et bånd til en rettskaffen murshid er uten tvil også en slik wasilah. Shah Wali Allah (Måtte Allah velsigne ham) skriver i "Qawl-e-Jamil" at wasilah i dette verset betyr å gjøre beyah hos en murshid. Også ifølge Ismail Dehlawi tyder dette verset på viktigheten av å ha en murshid, og at det ikke er mulig å oppnå virkeligheten (haqiqah) uten veiledning fra en murshid (kort sammendrag fra Sharh Sahih Muslim 4/868).
Dessverre har denne unike tradisjonen blitt delvis utvannet og ikke minst kapret av hyklere som hevder at de har tillatelse til å veilede andre som en sufi-sheikh.
Det er opptil vår generasjon, kanskje spesielt den yngre garden, å gjenopplive den sanne arven fra de rettskafne, autentiske og fruktbare retningene innenfor tasawwuf. Alt som glitrer er ikke gull, og det er kanskje en utfordring for oss i dag å gjenkjenne institusjoner og individer som misbruker religion. Man må også se på dette fenomenet i sammenheng med andre problemer tilknyttet mange utviklingsland i vår tid, der mangel på utdanning, både religiøs og sekulær, gjør det mulig å utnytte de uvitende massene. Det finnes falske utøvere i nesten alle felt, og Islam er ikke fritatt for denne virkeligheten.
II. Å besøke dargah og bruke wasilah
Man kan også besøke de forskjellige dargah eller darbar (skrin) eller andre hellige steder for å be til Allah om hjelp. Dette kalles for tawassul eller wasilah. Allah kan bønnhøre enhver av sine tjenere. Men alle mennesker er ikke like. Noen er syndige mens andre er rettskafne og fromme. Selv blant de rettskafne finnes det folk som står Allah nærmere enn andre på grunn av deres kjærlighet for Allah, og på grunn av deres streben etter å leve dette livet i samsvar med Allahs vilje. Disse menneskene er de utvalgte som Allah elsker. Og når Allah elsker dem, velsigner Han dem med å fullbyrde alle deres ønsker og med å høre på alle deres bønner.
Det finnes flere vers i Koranen og utallige hadither som kan brukes som bevis på dette. En mann kom en gang til Sheikh Zia-ud-Din Ahmad Madani som var en etterfølger (khalifah) av Imam Ahmad Raza Khan Barelwi (måtte Allah velsigne dem begge) og spurte: "Hva slags bevis finnes det for gyldigheten av tawassul eller wasilah?" Han siterte det ovennevnte verset, nemlig:
Dere som tror, frykt Allah, søk hen til Ham tilnærmingsmåter (wasilah) ... (5:35)
Mannen sa at wasilah i dette verset betyr gode gjerninger. Sheikh Madani spurte ham: "Er våre gjerninger akseptert av Allah eller forkastet?" Han svarte: "Jeg vet ikke." Sheikh Madani spurte igjen: "Er profeten Muhammad (fred være med ham) anerkjent/akseptert hos Allah eller ikke?" Han svarte: "Han er uten tvil anerkjent." Sheikh Madani sa: "Når gode gjerninger kan brukes som wasilah, til tross for at deres aksept hos Allah er tvilsomt, hvorfor kan ikke profeten (fred være med ham) brukes som wasilah hvis anerkjennelse hos Allah er et faktum?" (Allama Abdul Hakim Sharaf Qadri, Aqaid-o-Nazariyat, s. 137)
I et annet vers står det følgende: Og Vi inspirerte Moses da hans folk bad ham om vann: «Slå med din stav på fjellet!» (7:160)
I dette verset står det altså at folket til profeten Moses (fred være med ham) ba sin profet om vann. Profeten Moses (fred være med ham) anklaget ingen for å begå shirk. Han ba dem heller ikke om å be direkte til Gud. Han ba istedenfor til Allah på vegne av sine etterfølgere, og Allah forsynte hans folk med vann:
Og den gang da Moses bad om vann til sitt folk, og Vi sa: «Slå med din stav på fjellet.» Og 12 kilder brøt frem fra det. (2:60)
Imam Ghazali skriver i sitt mesterverk, Ihya al-Uloom:
Den andre formen for å reise omfatter besøk til profetenes begravelsesplasser (fred være med dem alle), følgesvenner, deres etterfølgere (tabi'een), de lærde og helgener. De som kan besøkes i deres livstid for barakah, kan også besøkes etter deres bortgang for samme formål (Aqaid-o-Nazariyat, s. 156). Det er altså av ingen betydning i åndelig forstand, at vedkommende ikke lever. All hjelp kommer fra Allah uansett, men det er vi som må finne de stedene der Allahs rahma er i overflod.
Konklusjonen er at det er lov å besøke de forskjellige pirene eller deres dargah for å bruke dem som wasilah og dermed få sine ønsker oppfylt. Det er imidlertid viktig å huske at det er i prinsippet kun Allah som gir oss alt. All hjelp vi mottar fra andre mennesker, er i virkeligheten Allahs hjelp. Menneske er kun en wasilah. Ingen er i stand til å hjelpe andre eller gi andre noe uten Allahs hjelp og vilje. Det er shirk å tro at en del av skapelsen kan gi oss noe som helst uten Allahs hjelp og vilje. Vi søker tilflukt hos Allah fra dette.
Og Allah vet best.
Najeeb Naz og Noman Ahmed